Uten dette hadde vi muligens måttet stenge stedet for servering. 
Bore firma ble engasjert. Det var et sporty Sandvika firma som drev med  brønnboring som tok den jobben. Og vann fant vi. Godt vann som besto alle tester. Vannledning ble lagt frem til hus. 

Fase 1   
En vanlig håndpumpe ble montert. Den klarte ikke jobben helt. Vi måtte senke den ned i kjeller for å "få tak i vannet".
Så monterte vi en tank oppe i kjøkkenet i 1.etg. som vi pumpet vann opp til.
Da hadde vi rennene vann, men kun 60 liter av gangen, før vi pånytt måtte ned i kjelleren igjen for å pumpe vann. Og slik gikk det. Tungvindt selvsagt, men det var da i hvert fall bedre enn å kjøre vann frem !

Fase 2
Så investerte vi i et lite bensinaggregat. (Og senere et litt større dieselaggregat). Bl. a. for lettere å kunne pumpe opp vann. Det fungerte fint og vi fikk en drøm om å bygge et vannreservoar på loftet. Med bedre fall og større kapasitet.
"Petter Smart og Reodor Felgen" ble satt på jobben....
Løsningen ble at vi kjøpte 2 vanntanker a 500 liter,  som vi koplet sammen og med overløp. Disse plasserte vi så oppi et kar som også hadde avløp ut, for sikkerhet skyld. I tilfelle frost. 
Men, for å hindre frost bygget vi det hele også inn i et lite "hus" på loftet, som gjennom en kanal også fikk varme fra etasjen under.   Dette ble en utrolig forbedring !
Dermed hadde vi også vann til leiligheten i 2. etasje hvor vi hadde flyttet inn.
Til og med dusj fikk vi ordnet.  En slags campingdusj som gikk på gass.
Dette var rene luksusen !  Og slik fungerte det i mange år.
Og tar jeg ikke feil så finnes dette på loftet den dag i dag selv om det nå er koplet fra.

Fase 3
kom først når vi fikk strøm "fra stolpe" og dette var som kjent ikke før i 1983.
Da fikk vi trykktank og varmtvannsbeholder i kjeller. Og slik er det den dag i dag.