Når veien kom frem åpnet det seg helt nye muligheter.
Vi hadde alltid litt problemer med å få opp bruken på hverdager. Dagsbesøk av pensjonister (nå med buss helt frem) var også en av de få arrangementene vi fikk kjøretillatelse til av Løvenskiold. (Det er jo han som eier mesteparten av veien frem..)
Dette var hyggelige arrangementer med foredrag i peisestuen med påfølgende middag og kaffe.  Mange hyggelige mennesker som fikk anledningen til å besøke stedet de hadde hatt for vane å besøke tidligere år men av forskjellige grunner ikke lenger kunne det.  Det gav rom for mange hyggelig "husker du" samtaler.
Ingen ting gir en så god følelse som å se at du virkelig gleder andre.  "Vi hadde aldri trodd at vi skulle komme hit igjen"  og  "her var det flott å være"  var setninger som stadig gikk igjen.