Det er så mange gode minner som strømmer på om den tiden vi var så heldige å få bo på og drifte Brunkollen.
Vi var like rike, eller fattige, da vi sluttet på Brunkollen som da vi begynte.
Men vi var utrolig rike på mange gode minner.  Et kapittel på 16 år av vårt liv som vi ikke ville bytte med noe. Det å kunne la våre barn få vokse opp i slike omgivelser og under slike forhold synes vi er utrolig verdifullt. Vi var jo utrolig mye sammen med våre barn hele tiden.
Vår dør sto alltid åpen.  Hver weekend ble vi invadert av alle våre "weekend barn" - unge, - og da spesielt fra trekkhundmiljøet, som jeg selv var og hadde vært en del av.  Vi var et fast tilhold sted for mange unge i denne tiden.  Gode hjelpere var de også.
Og dette ble blandet opp med våre andre venner og familiemedlemmer.
Det var en stemning og en tid som vi vet mange har gode minner fra.

Barna våre - Anders og Kathrine, gikk på Eiksmarka skole, hvor Nina også tok seg en lærerjobb.  Dette var en fin kombinasjon.  Anders valgte allikevel ofte å stå på ski til skolen om vinteren.  Men vi tror han var glad for å få sitte på hjem igjen...
Etter hvert som barna våre ble større, ble det veldig mye tid som gikk med på å kjøre og hente barn i alle mulige anledninger.  De skulle selvsagt være med på det sosiale liv som alle andre.


TAKK TIL BRUNKOLLEN FOR MANGE GODE ÅR !
Takk til alle vi fikk lære å kjenne !
Vi føler oss utrolig priviligerte som fikk lov til å oppleve disse årene i dette helt spesielle miljøet. Opplevelsene og erfaringene herfra har vært med på å prege våre liv i ettertid.

I 1986 pakket vi sekkene og flyttet  ned til "bygda" (=Bekkestua).

Vi skulle åpne en restaurant i det nye Lefdal-senteret.