Vær søndag morgen - og gjerne også på lørdager, var det alltid noen som var tidlig ute på tur.  Og felles for mange var at det gikk alene på tur. Grunnene kunne være mange til dette.  Noen var enslig - andre hadde en partner som ikke kunne være med - eller det var folk som hadde skiftarbeide o.l.
Disse var det jo lett å bli kjent med.  Etter hvert samlet vi alle disse rundt bordet nærmest peisen og ofte satt vi selv ned med en kopp kaffe for å slå av en prat. Det ene tok det andre og etterhvert var det vel en gruppe på 15 20 personer som ofte kom tidlig på lørdager og søndager. Over tid ble det en ganske sammensveiset gjeng - hvor flere av dem også begynte å omgås privat.
Det ble også til at man samles til Julebord med medbrakt og gjerne en sommerfest også.  Det var utrolig hyggelig å se hvordan i utgangspunktet meget forskjellige mennesker kunne finne fellesnevnere når de bare kom seg litt bort fra hverdagen..  Etter hvert ble det faktisk slik at man spurte etter hverandre om det var noen man ikke hadde sett en stund.  Da ble det gjerne tatt en telefon for å høre om det var noe  galt.  Frokostklubben ble en virkelig  og viktig del av Brunkollens atmosfære.  Den ble kjent og mange spurte oss hvordan man ble medlem.....   Når strømmen ble slått på for første gang på Brunkollen, ble vi (vertskapet) høytidelig kalt inn i peisestuen den første lørdagen : de hadde spleiset på en splitter ny oppvaskmaskin til oss som gave !   Vi ble selvsagt rørt, men forsto samtidig at vi var inne på en riktig måte å gjøre det trivelig på for og mellom mennesker.  Dette gledet oss mye. Frokostklubben ble et begrep og som vi vet varte i mange år etter at vi sluttet som vertskap på stedet.
Takk til: Oluf, Bernt, Vessa, Roar, Liv, Trond, Otto, Sverre, Øyvind, Terje, Helga, Hildegunn, Elin og Arne, Gunnar, samt mange mange andre !
(Noen av disse så trofaste Brunkollen-venner lever dessverre ikke i dag (2009) )